hits

Pyntet og klare for fest (og annen ugagn... ;)

Du verden, s godt det var f den eldste ungen sin hjem i gr kveld. Leirskoleuka hadde vrt god, og frkna pratet som en foss i bilen p vei hjem. Litt sliten selvsagt, men det var helt tydelig at det var med bde gode minner og erfaringer i bagen hjem fra Fevik <3 Alle barna hjemme, betydde samtidig at mora kunne slappe litt bedre av nattestid... trodde jeg. Jentene har hatt full fest i valpekassa i natt, og jeg har ikke tall p hvor mange ganger jeg var oppe og sjekket at alt var som det skulle der inne. Er nok litt vel overbeskyttende, men oss om det ;)

Til tross for planlegging til konfirmasjon i lang tid, ble det selvsagt ikke s god tid som jeg hadde tenkt allikevel. Nye dresser var innkjpt, men ikke hadde vel jeg tenkt p at de mtte strykes... fr i dag... Til gutta hadde jeg i god ti bestilt nye, svarte joggesko, men de var selvsagt for store. Ikke rakk jeg sende de tilbake, s det var bare dra utp i gr for handle nye. I samme slengen kjpte jeg sko til Martine, men siden ho var p leirskole frem til i gr kveld, s fikk ho ikke prvd de. Strrelsen visste jeg jo, s det skulle g bra... trodde jeg... Selvsagt var de for store, s i siste liten freste jeg til skobutikken p formiddagen og byttet de mens Martine var valpepasser... Vel hjemme ble de skoprving, og du kan jo bare gjette hvordan det gikk... Fortsatt for store! N var det faktisk ikke mer tid gjre det p, s opp med gummistvlene fra leirskolebagen, ut med ullslene og opp i penskoa med dem! Problem lst;)

S var det meg da... Den siste tiden har vrt s hurrameirundt, s jeg har liksom ikke ftt tenkt s mye p meg og mitt eget antrekk... Kanskje fordi den rde, lekre festdrakta jeg har presset meg inn i de siste rene fortsatt hang i skapet? Etter en liten prvings, var forskrekkelsen stor da jeg fant ut at jeg s ut som en sekk i et stort, rdt jordbr... Nei, SNN gikk det ikke an g kledd... FINT jeg har s god tid da, tenkte jeg i gr kveld. Med Kristian godt plassert i handlevogna, kjrte vi rally gjennom kjpesenteret nok en gang p jakt etter det perfekte konfirmasjonsantrekk... Akkurat p det punktet er det kjekt vre meg... Gjennom mange ord som alt for stor, har jeg blitt supergod til g etter strrelser og ikke looks. Passer det, s tar vi`t! Denne gangen tenkte jeg prve se etter noe som var fint, men tiden var knapp og jeg mtte finne noe i racerfart. Inn i frste kjolebutikk, bort til frste hylle, ned med en kjole som s okay ut, plassere Kris pent p en stol med telefonen s ikke han skulle dra p oppdagelsesferd mens mor prvde klr, inn i avlukket, p med kjolen, vurdere, Yes! DEN! tar vi! Hvor artig var ikke det, at en kjole passet og var fin p en og samme gang;)

 

Brdrene brothers <3

Dressen til Niklas hadde jeg ikke hatt sjanse til prve fr i dag, s heldigvis er han en snn type som passer inn i det meste. Flaks for meg s var det nettopp slik i dag, at han smatt inn i dressen s fint som bare det. Martine hadde ogs ftt nye klr, og selv om kjoler ikke akkurat er favoritten om dagen, s ble ho s vakker som bare det <3 Etter et par klatrerunder i treet, og en runde p syklene (selvflgelig med de nystrkne klrne p), s var vi endelig klare for Minas konfirmasjon. En times kjretur med repropper og god musikk til barna, ja DET er noe som kan kommer godt med her hos oss. Spesielt gutta er liksom gutter uansett tid og sted, og noen ganger lurer jeg p om rene har vrt like klistra igjen som p valpene nr vi har snakket om ting som manerer...  Herlighet, bare vent hr....

 

 

Vakringene til mamma <3

Det ble en kjempehyggelig konfirmasjon i dag m jeg si. Minas foreldre med fler hadde dekket nydelige bord, og bde mat og kaker kunne ikke blitt bedre spr du meg. Uten at jeg helt hvorfor, hadde gutta blitt plassert p nabobordet, men et vennepar av sstera mi som kavalerer. Fr middagen hadde startet, hadde Kristian allerede klart tmme ut et fullt glass med brus over dressbuksene til naboen, og Niklas hadde grnske p knrne fr det magiske ordet "Velkommen" ble sagt. Isen ble mistet p bakken, mindre passende tegninger ble til stor latter og fryd overrekt mora underveis i middagen, og jeg m si jeg ikke tittet bare EN gang i toppen p flaggstanga for se om en av gutta hang der... Puh! Jaja... godt det bare var familie og venner tilstede, og godt det er hele 12 dager til neste gang de skal g pent og pyntelig i 17.mai-tog og rope hyt hurra... Selv skal jeg heldigvis p jobb- litt lenger fremme i toget...  ;)

 

FACEBOOK

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar