En HØYDRAMATISK avslutning på dagen!!

Jeg mener det! Etter en fantastisk hyggelig barnebursdag med et mylder av glade barn, var det hjem å starte forberedelsene til ny feiring i morgen. Etter en kald, sukkerfri cider i sola, var det å brette opp armene for å starte en ny runde med bakst. Huset er det ingen vits i å gå løs på før i morgen, for om jeg vasker i dag vil det helt sikkert være like ille igjen i morgen. Dere vet, her flyr både under og bikkjer gjennom skog, over vann og gjennom stua for å komme fram til dusjen til slutt, så nei- huset det begynner jeg ikke på før i morgen et par timer før gjestene kommer;)

Vel, nok om det…. Som overskriften tilsier, opplevde jeg noe høydramatisk nå i kveld. Jeg holdt på å dø faktisk- ihvertfall i nervene… Nå skal du høre. Det har seg slik at det nye kjøleskapet vårt er en tanke lite, så til oppbevaring har vi det gamle, store ute i garasjen. Nærmere bestemt i verkstedet, og i verkstedet har vi også hundematen…. Nei, fy søren! Tror ikke jeg orker å skrive om det her jeg altså, og det er IKKE tull! Joda, det har seg slik… Som sagt er kjøleskapet på kjøkkenet for lite, så da gelèen var klar tok jeg med meg bollen og et par pakker pølsebrød for å plassere dette trygt ute i verkstedet. Vel framme skulle jeg akkurat til å ta i kjøleskapsdøren, da jeg hører en HØY lyd bak meg. Jeg snur med og står plutselig øye til øye med verdens STØRSTE, EKLESTE og STØGGESTE mus!!! Musa stod midt oppe på dunken med hundemat og fikk vel hjerteinfarkt da den hørte skriket mitt på vei ut døra! Den slang seg ned fra dunken med et brak- all den tid ei mus kan lage et brak, og hvor da ga seg i vei aner ikke jeg! Ikke vet jeg hvordan det gikk med gelèen heller, for da jeg plutselig stod midt i stua og skrek ut om den høydramatiske opplevelsen jeg akkurat hadde vært med på, kommanderte jeg Glenn til å gå ut, og samtidig utbrøt jeg med største alvor at jeg ALDRI kom til å gå ut dit noe mer. ALDRI!

En reaksjon jeg kanskje hadde ventet, var vel at èn, EN av familiemedlemmene ville ta seg av den traumatiserte mora. Men neida! Alle tre ungene kasta seg ut og skrek; “HVOR?!” Selvsagt skulle de se og helst fange denne musa! Hvem har skapt slike unger da!?!? Glenn tittet dumt på meg, to gelèen i armene og bare ristet på hodet… Takk for støtten alle sammen, det varmer! Blæ!

Vel, godt at barnebursdagen gikk bra og Niklas er fornøyd da. Om ingen hjelper til  i morgen, blir det nemlig ingen kake, ingen gelè, og drikke- ja det får vi ta oss fra springen. Ut i garasjen skal ihvertfall IKKE jeg!! Øsj….

FACEBOOK

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg