I morgen er endelig den store dagen her som Kris har ventet så lenge på. Innskriving på skolen! Alle sier det samme, og jeg slenger meg på… Tenk at tiden har gått SÅ fort! Lille gullet skal snart bli skolegutt <3
Fortalte de andre ungene om hva som skulle skje i morgen, hvorpå storesøster titter på meg med store, bekymrede øyne; “Men han kan jo ikke skrive navnet sitt!” Mora tenker tilbake på hvor de to andre var på denne tiden, og tenker; “Jo, dere kunne kanskje skrive navnet deres på denne tiden? Hmmm…” Storesøster ser oppgitt tilbake på lærermora, leter febrilsk etter blyant og papir og forsvinner med lillebror ned i kjelleren…
Etter en liten stund, tok jeg med meg kameraet og snek meg ned i kjelleren. Som jeg tenkte. Norskundervisningen pågikk for fullt, og stoltheten lyste av 5-åringen da han kunne vise meg livets første, selvskrevne “K”. Storesøster var ikke mindre stolt, og jamret seg fortsatt over hvor håpløs mor de hadde, som ikke hadde lært ungen sin å skrive navnet sitt før han jo faktisk skulle SKRIVES INN på skolen!!
Ikke noe stress. Både bokstaver og tall kommer når han er klar for det. Jeg tenker det er mange andre ting det er viktigere å trene på før skolestart- som f.eks. selvstendighet og sosiale ferdigheter. Foreløbig er det leking, fotball, klatring, sykling, småkryp og mamma som er de viktigste tingene i livet hans, og det skal det få fortsett å være en god stund til. Lære skal han nok få gjort tidsnok- enten han vil eller ei 😉