Wow! For et vær! For en sommer!! Har jo ikke hatt samvittighet til å sitte her foran skjermen og blogge, når disse mulighetene til sol og strandliv har dukket opp HVER ENESTE DAG!! Fantastisk!
Jeg har nok aldri hatt så mange sommerplaner som akkurat i år. Først var Martine og jeg på jentetur til Kiel. Vi hadde en superkoselig mor-dattertur, og når man har 3- er det gull verdt med litt alenetid med en av dem. Selvfølgelig gikk jo ikke alt som det skulle, men det er jo slik det blir gode minner ut av… Idet vi skulle gå i land i Kiel, spurte Martine helt tilfeldig når passet hennes gikk ut. Jeg, som den ansvarsfulle mor, svarte da at det trengte hun ikke tenke på, for mor har full kontroll! Fortvilelsen/latteren satt derfor løst, da vi fant ut at passet selvsagt hadde gått ut i februar… haha! Ikke mange som får hele badeland for seg selv skal jeg si deg! Kiel fikk mora pent betrakte fra badelandets vindu, og mange penger ble antageligvis spart 😉
Etter å ha kommet trygt i land i vårt moderland igjen, ble det å pakke for årets campingtur til Strømstad. Ungene elsker dette primitive livet, og selv om de nok helst hadde ønsket seg en teltplass som i fjor, ble det gjort en oppgradering til “hytte” denne gangen. Jeg skriver “hytte”, for “brakke” hadde vel vært en mer passende beskrivelse. Samme det. Vi hadde ståhøyde, kjøleskap og tette vegger, noe jeg vil kalle luksus i forhold til fjorårets telt i regnvær… I nydelig vær fikk ungene boltret seg med bading og krabbefiske, mens jeg kunne “slappe av” i strandstolen og bare mate og dele ut penger til kiosken. Ingen tok livet av hverandre heller, så alt i alt ble det en nydelig tur med gode venner.
Etter å ha pustet et par dager hjemme med vaskemaskinen gående for fullt, fylte ei venninne av meg og jeg opp bilen (min bil for den var mest til å stole på) med pergass og tre unger og satte kursen for en ny campingtur, denne gangen med destinasjon Kristiansand. Etter allsang i form av “Blue Hawai” kom vi oss trygt både inn og ut av Bastøfosen. Ungene var nok relativt flaue over de overentusiastiske mødrene, og noe MÅTTE jo skje. Ved omkjøringen i nærheten av Porsgrunn sa bilen plutselig takk for seg, og det gjorde Vikingarna også. Herlighet altså! Heldigvis fikk jeg parkert i veikanten, og med susende biltrafikk ved siden av hadde jeg nok egentlig bare lyst til å grave meg ned. Hehe! Hva gjør man så nå? Gul vest og varseltrekant! Det hadde jo vært flott om jeg på forhånd hadde visst hvor jeg kunne finne det, men det var bare å begynne å lete. Selvsagt ligger ikke slikt utstyr oppå bagasjen, så derfor var det bare å starte utpakkingen… Under tredje bildekk glinset det endelig noe gult, og vesten kom på. Trekanten fikk jeg ikke noe greie på, men etter et iherdig forsøk med ungenes latter i bakgrunnen, marsjerte jeg avgårde og fikk den på plass på provisorisk vis.
Samtidig som redningsbilen var på vei, stoppet det en ung, hjelpsom herremann ved navn Ruben. Etter litt fikling med sikringene fikk han jaggu start på kjerra, og den lattermilde ferden mot Kristiansand kunne fortsette…. Er`e mulig lissom…? 😉
Sørlandet ass… Det ble en oppgradering i forholde til brakka i Strømstad. Ei tømmerhytte på stranda var alt vi ønsket oss på Åros camping, og med sol fra morgen til kveld ble det noen fantastiske dager på denne plassen. Selvsagt ble det en tur innom dyreparken og Sabeltannshow, og jeg tror egentlig vi voksne synes det var hakket morsommere enn ungene;)
Freden har nå senket seg for noen timer. Vaskemaskinen gjør atter sitt, og i morgen bærer turen til fjells. Heldigvis har en av ungene tyvstartet reisen med mormor og morfar i bobil, noe som gjør plassen i baksetet MYE større, og konfliktene desto FÆRRE. Herlig! Vi skal alstå da få plass til 3 hunder i tillegg til bagasjen, for så å reise frivillig opp til ei lita hytte uten strøm og innlagt vann… Fred være med oss- og fortsatt god sommer til deg!
