Mer fett, midre muskler…

Hmm… Etter en etterlengtet treningsøkt nå i ettermiddag, sitter jeg her og prøver å legge en god plan fram mot sommeren. Vekta går nedover, men uten trening ser jeg at jeg ikke kommer helt dit jeg ønsker allikevel. Tiden etter jul har vært litt i overkant krevende for min del, og slik regner jeg med at det er for de fleste i blant. Tiden strekker ikke til, og når den først gjør det- så frister sofaen mer enn noe annet. 

Det er flere uker siden jeg sist trente. Stemmer som ikke finnes har til stadighet fortalt meg at om jeg bare skal slenge innom treningssenteret et par ganger i uken, så kan jeg like så godt la det være… Har du hørt?! Snakk om å demotivere seg selv! Akkurat som to ganger i uken ikke er bedre enn ingen?! Nei, noen ganger lurer jeg på hva og hvem det er som tenker… Det verste er jo ar jeg klarer å overbevise meg selv i så stor grad at jeg tror på det, haha!

I dag fikk jeg altså omsider på meg treningstøyet igjen, og ti min store glede oppdaget jeg raskt at klærne passet bedre nå enn sist. Jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg litt, for jeg var jo ikke akkurat noen toppidrettsutøver før jul heller… Tok en slik måling igjen for å registrere muskelmasse, fett osv. og ikke overraskende var ikke resultatet like godt i dag som ved forrige måling. Mer fett, mindre muskler og vekt. Joda, nå har jo jeg et mål om disse 30 kiloene, men vel så viktig er det å komme i form og lagre energi… Jeg lever et selvvalgt aktivt liv, og da er det ganske frustrerende å ikke føle at jeg har nok energi til å gjøre alle de tingene jeg har lyst til. DET skal jeg gjøre noe med nå!

Jeg tror ganske sikkert at jeg kan sammenligne prosessen vektnedgang med trening, og hvor teit går det egentlig an å bli? Gang på gang har jeg gått i den fellen å tro at vektnedgang er gjort på et par uker, et svisj og et svusj… Når jeg ENDELIG har lært meg at jeg må tenke langsiktig og ta uke for uke- og være glad for den lille framgangen som blir stor med tiden. Hvorfor i alle dager kan jeg ikke bare da tenke slik om treningen også?! Jeg får ikke mer energi av å trene i 2 uker. Jeg bygger ikke muskelmasse, og jeg blir ikke i bedre form av det. Jeg jo må tenke langsiktig her også! Virkelig går det tregt noen ganger…. 😉

Det er 15 og en halv uke igjen av dette prosjektet, noe som betyr passe tid til å gjøre noe med denne treningen og byggingen av energilageret som jeg så sårt trenger. Jeg har derfor bestemt meg for å lage en liten treningsdagbok her på bloggen. Ikke bare for å dokumentere min egen innsats og eventuell fremgang, men også for kanskje å motivere deg til også å ta tak om du trenger det. Nå starter jeg liksom på 0, og da kan det jo bare gå oppover. Håper du vil følge meg på denne, for jeg tror det kan bli spennende…. Det er nemlig rart det der når jeg først bestemmer meg for noe, hehe! Eselet!

Hadde ikke verdens beste tid i dag, men mens gutta var på fotball- og håndballtrening, tok jeg altså turen innom. Som Bambi på isen begynte jeg på mølla for å varme opp den rustne kroppen. Herlighet… Har hatt en sperre på dette her med jogging, for det er faktisk ikke så kult å løpe med 30kg for mye. Det gjør faktisk fysisk vondt når alt som blir løftet opp, i forrykende fart blir sluppet ned igjen. Haha! Må liksom le litt når jeg tenker på hvordan dette ville sett ut i sakte film… 😉

Etter 8 minutter rask gange i litt oppoverbakke, utfordret jeg skjebnen og løftet kroppen over i jogg. I 8 kilometer i timen oppdaget jeg til min store glede at det gikk fantastisk lettere denne gangen kontra for 23 kilo siden. Herlig! Hele 3 minutter holdt jeg ut før jeg måtte over i rask gange igjen… Etter 2 minutter bestemte jeg meg for et nytt krafttak, og løftet kroppen videre i 2 minutters jogg. 15 minutter fikk holde for i dag, og med et smil om munnen kjente jeg svetteperler i panna. Hvor lenge er ikke det siden liksom!

Turen gikk deretter over i styrkerommet eller hva det nå heter. Heldigvis er jo alle mennesketyper og størrelser velkomne her, så med musikk i ørene følte jeg faktisk ikke at noen stirret på akkurat meg. Tror mange har en sperre for akkurat det, men folk er så opptatt med sitt at det er ikke noe reelt problem heldigvis. Etter 4 styrkeapparater var det kun 5 minutter igjen for meg før jeg måtte hente håndballgutten. Treningsøkta ble derfor avsluttet med 600 meter roing. Ikke langt i det hele tatt, men det ble en god start for den LANGSIKTIGE treningsplanen min fram mot sommeren <3

Ønsker deg en fin kveld <3

FACEBOOK

 

“Mer muskler, mindre fett”… Jadda!

– annonse

I går brettet jeg opp armene og knøt på meg joggeskoa for å gjøre et aktiv forsøk på å riste av meg disse hersens grammene som hadde sneket seg på i nyttårsuka. Jeg er mer motivert enn noen gang, for det blir litt sånn som å tape en håndballkamp eller en kule yatzy; Jeg bare MÅ ha revansje!! Javel så tapte jeg denne runden, men ikke tro du vinner den neste! Haha! Ja, det er mye konkurranseinstinkt i denne dama, det legger jeg ikke skjul på. Det er faktisk så sterkt at du bør ikke tro jeg lar ungene mine vinne i kortspill bare fordi de er barn liksom… Nei, her er det bare å gasse på for å vinne! Mye lærdom i å tape også har jeg hørt… Hehe!

 

Nå er det altså kiloene som skal overvinnes, og seierherren er allerede klar. MEG! Det første jeg gjorde i går var å spise en litt for dårlig frokost. Det var jo ikke akkurat en veldig god start… Heldigvis så hadde jeg med meg nok lunsj, så jeg delte den opp litt og kom meg på tur igjen. Deretter tok jeg turen innom FSC- Ørje før jeg hentet Kris i barnehagen, fordi jeg i dag hadde en avtale for å gjøre en såkalt “Helseanalyse”. Dette er en super metode for å finne ut at ting går den riktige veien, ikke bare med vekta men sånn samlet sett i kroppen.  Greia er at jeg rett og slett går på en slik spesialvekt uten sokker (jeg altså, ikke vekta ;)), holder i et håndtak som er tilknyttet vekta, for deretter å vente på at resultatene leses av digitalt av en ansatt på FSC. Resultatene vi måler er vekt, kroppens vannprosent,  kilo muskler, kilo fett, kilo farlig magefett og…. hmmm mener det var en ting til, men det husker jeg ikke akkurat nå. Resultatene skrives ned i et skjema, og alt testes igjen noen uker. I går fikk jeg en tydelig og hyggelig beskjed om at alt går den riktige veien, altså mer muskler, mindre fett! Spesielt var jeg fornøyd med at det skumle magefettet ekspertene snakker om, hadde minket med en hel kilo siden forrige måling. Jadda!!

 

Merker at kroppen er litt rusten etter et par ukers hvile, men nå er jeg i gang igjen noe som føles veldig bra. Jeg har utført 2 av mine 3 planlagte treninger denne uka, så da er jeg i rute. Det som er så genialt med dette abbonnementet, er at jeg styrer tiden og opplegget mitt helt selv. Det en ingen som forventer at jeg kommer til et bestemt klokkeslett, jeg kan trene så lenge eller så kort jeg måtte ønske, og jeg tar akkurat de øvelsene jeg føler for der og da. Nydelig! Den eneste som presser meg litt er denne dama. Hun er så trivelig at jeg slår av en prat hver eneste gang jeg går forbi for å skifte, og lover da at jeg snart skal komme igjen;)

 

 

Det siste grepet jeg gjorde for å komme meg videre i går, var at restene av denne sukkerfrie Tysklandkjeksen gikk i søpla. Nå liker ikke jeg å kaste mat, men akkurat denne her ville jeg få ut av huset så raskt som mulig… Skummel var den! Ja, jeg kunne gitt den bort, men da hadde jeg jo bare overført problemet til en annen. Borte ble`n og glad er hodet mitt for det;)

Det er fredda`n igjen og jeg nyter tanken på å vite at sukkertrollet har reist sin vei, men at jeg allikevel kan møte en god helg proppfylt av andre opplevelser og smaker som faktisk også gjør meg glad.

Tenk, jeg MÅ ikke ha sukker for å være glad lenger.

Riktig god helg til deg <3

FACEBOOK

 

 

 

Lavkarbo – Dag 83: Personlig Trener… Gull verdt <3

–  Annonse –

Jammen kjens ikke denne dagen derpå bedre ut enn fryktet! Var forberedt på å bestille heisekran for å få meg ut av senga i dag tidlig, men så feil kan man altså ta! Kroppen er overraskende samarbeidsvillig, men det er mye mulig det er stille før stormen… 

Det er flott å trene, men det er enda mer flott om man vet hvorfor man gjør det. Jeg har flere runder opp gjennom årene trent styrke, men jeg er hellig overbevist om at jeg har gjort mye feil. Når jeg først setter av tid til dette, ønsker jeg å gjøre de ordentlig og få maximalt utbytte av treningen. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har vært på treningssenter og soset rundt, bare for å kjenne følelsen av å ha vært flink. Man har jo trent om man setter beina på innsiden, ikke sant? Hehe… håper det ikke bare er meg som har holdt på sånn;)

Nå er jeg liksom seriøs blitt. Jeg har et mål jeg skal nå, og det er ikke en celle i kroppen min som ikke tror jeg klarer det. DEN følelsen, er enda bedre enn følelsen av bare å være “flink”. Nå skal jeg være BEST. Den beste utgaven av MEG! 

Jeg må si jeg var spent før den aller første PT-timen på Family Spors Club i går… Man har jo hørt mye om disse knalltøffe trenerne, og jeg var nok mentalt forberedt på at intensjonen hans var å knekke meg, hehe! (Bedre å frykte det verste og bli positivt overrasket…;) Uansett- jeg var klar!

Møtte en utrolig hyggelig fyr i skranken etter de obligatoriske 10 minutterne på mølla. Vi tok en prat om hvilke mål og forventninger jeg hadde rundt dette med trening, og jeg fortalte da litt om denne “reisen” jeg har hatt fra sommeren og fram til nå. Jeg fortalte litt om treningsbakgrunnen min og mine ønsker om å gå ned 30 kg for å få mer energi i hverdagen. Jeg fortalte at jeg nå er halvveis, men trenger hjelp av treningen for å fullføre. Jeg la også vekt på at jeg ønsker å lære øvelsene skikkelig og at jeg ønsker å være effektiv når jeg først er der. I en bisetning nevnte jeg vel også at det hadde vært kjekt med litt oppstramming her og der etter mange år med forfall… Stakkars mann! Du vet, når jeg først setter i gang så er det liksom ikke stopp, hehe! 

Selv om jeg gjerne skulle hatt en tryllestav som fikset dette, forstod jeg raskt at dette ikke blir noen quick fix. Det er hard jobbing som skal til, hvor hovedpersonen er meg selv. Det er JEG som må ville, det er JEG som må trene, og det er JEG som må være motivert for oppgaven. Med JEG, samt god veiledning og støtte av en Personlig Trener, er jeg hellig overbevist om at jeg skal klare dette. Tenk så kult det skal bli, den dagen jeg kan klappe meg selv på skulderen og se tilbake på alt jeg har fått til. Bare DET er jo en motivasjon i seg selv… 

Målet med gårsdagens trening var  å finne ut hvordan ståa var i forhold til dette med styrke, for å kunne lage et godt opplegg tilpasset meg. JA! Jeg hadde gruet meg, men dette var ikke noe skummelt i det hele tatt. Du klarer jo ikke mer enn du klarer, og jeg synes han var veldig flink til å se når nok var nok. For hver øvelse fant vi ut max kapasitet, før jeg deretter gjennomførte noen repetisjoner med lavere vekt. Det var herlig å endelig kunne ta i litt og bruke musklene som ligger skjult langt der inne… Den siste øvelsen var egentlig den verste, eller beste alt ettersom hvordan du ser det. For meg er det den verste fordi jeg vet at kondisen er på bånn (og det er ikke tull), og den beste fordi øvelsen gjør at dette problemet blir mindre med tiden. ROING! Jadda… “Nå skal du ro 2 km på kortest mulig tid”… Særlig… Hadde ikke kjangs! Joda, jeg gjorde akkurat som han sa. Han var veldig flink til å presse og oppmuntre, men om han ikke hadde forstått at jeg måtte gi meg etter 1 kilometer, så hadde jeg vel sittet der og rodd enda… haha! 

Alt i alt ble dette en super opplevelse og jeg må si jeg gleder meg stort til neste time for å lære mer! I morgen skal jeg teste ut øvelsene på egenhånd, så får vi se om det går like bra da… 😉

Ønsker du også hjelp til å nå dine mål gjennom trening? Ta en titt på DENNE siden for priser og annen informasjon. Jeg er ganske sikker på at et par PT-timer følger gratis med om du velger gullmedlemsskap, men det kan jeg sjekke ut for deg så jeg er helt sikker. Det er gull verdt med riktig oppfølging, både for å sikre progresjon men ikke minst variasjon så man ikke går lei!! Les med om PT-timer HER

Selv om det ene og alene er jeg som gjør denne jobben, blir jeg sjeleglad for alle tipsene jeg får av andre på veien. Dere vet jo at jeg også er opptatt av matlaging, og nå skal jeg sette meg ned å finne inspirasjon til nye oppskrifter i fra denne boka:)

(Boka fås kjøpt på FSC)

Ha en fin dag, og følg meg gjerne på FACEBOOK om du ikke allerede gjør det <3


 

Snart skal mamma ta deg igjen- Bare vent!! <3

For en nydelig høstdag! Var jo så teit at jeg skrev i dagboka i går at det var så kjempefint å starte dagen med en joggetur… Hvor i all verden fikk jeg det fra?! “Starten” på dagen i dag, foregikk på den måten at mannen min kom og vekket meg. Lite visste jeg at klokken nærmet seg halv 11 og at han allerede hadde gått en mil med hundene og være på treningssenteret og gjort unna dagens økt allerede… Jaja…. Ble logisk nok da en litt sen start på dagen for min del, men NÅ er jeg i gang!
 


Ble servert en ren omelett uten krimskrams til frokost. Da jeg med skrekk og gru kom på hva jeg hadde skrevet på bloggen i går, ja så var det bare å starte opp-psykingen… På med treningstøy og joggesko… Datteren min synes nok det var artig å høre på mora som søt og klaget så fælt- så jeg vet ikke helt om det var på grunn av støtte eller underholdningen, men med ble ho! 

 

Niklas fulgte oss et stykke på veien, men ble nok en smule oppgitt av å ikke få noen svar da han pratet til ho eldste som løp. Den andre fjøra var jo så sprek som bare det, og stusset veldig på alle gangene mora måtte ta gåpauser. “Skulle vi ikke jogge da, mamma??” Uuuurettferig!! Jaja… jeg avga en liten forklaring på at kroppen var litt for tung, og at det var veldig lenge siden lungene hadde fått jobbe ordentlig.

 

 

Med en fnisete latter løp ho fra meg flere ganger på runden, men bare vent du! Snart skal mamma ta deg igjen!! 😉

FACEBOOK

Lavkarbo – Dag 55: Du vil ikke TRO hva jeg har gjort!!!!

Hadde det ikke vært for at jeg en liten smule for tung, så hadde jeg faktisk lettet av stolthet nå i kveld! Ikke bare har jeg skrevet om en av de tingene jeg frykter mest, men jeg har også tatt det første skrittet i fryktens retning!!!!

Ikke lenge etter at jeg postet blogginnlegget om treningsfrykten min, så begynte jeg SEROØST å tenke over målene jeg har satt meg og veien videre. Jeg hadde allerede gått en tur i skogen med hundene, men følte at det ikke var nok. Når i tillegg mannen min kom fresh og høy på seg selv hjem fra treningssenteret, ja da tenkte jeg veldig høyt at SÅ pinglete kunne jeg faktisk ikke være!! Skal man nå sine mål må man jobbe for det, enten man tør eller ikke!

Nå har aldri jeg gjort noe kriminelt, men allikevel følte jeg meg som en stor en da jeg smøg meg ut av bilen i frykt for å bli oppdaget. Med vannflaska under armen langet jeg ut over parkeringsplassen og smatt inn døra på Family Sports Club. Jeg følte meg relativt ubekvem der jeg stod og speidet innover i bygget, men heldigvis så jeg et kjent fjes bak skranken. Ørje er ikke sååå stort liksom , så jeg skjønner ikke helt hva jeg hadde tenkt. Ingen kjente liksom? Hehe… 

Jeg forklarte den fortvilte situasjonen til den hyggelige bekjente, og med en god latter, fant vi ut at jeg skulle prøve meg i en ukes tid, for så å bestemme meg for veien videre. Jeg ga klar beskjed om at om jeg ikke var tilbake innen 50 minutter, var det bare å ringe 1-1-3…..;) Tok meg litt vann, og så var jeg klar! (Jeg var ikke det vettu…)

Jeg startet på en gammel kjenning, nemlig tredemølla… Hadde psyket meg opp til det maksimale, på hvor dårlig forfatning denne kroppen var i, men at det skulle være SÅ ille da!? Gikk 10 minutter rask gange, før jeg hadde tenkt til å jogge i 5. Det ble 2…. herlighet ass… Jaja, gikk de siste 3, så det ble 15 minutter tilsammen. Damen i skranken ble riktig så fornøyd da ho forstod at jeg fortsatt var i live, og  beveget meg videre inn mot apparatene…

Med flust av muskuløse unggutter rundt meg, la jeg en strategi for hvordan dette “daukjøttet” skulle komme helskinnet gjennom en runde med styrketrening… Den beste strategien jeg kom på, var å sørge for å alltid ha ryggen til de andre, og la de stå til… Konsentrerte meg om lår og armer, og DU og DU for en svekling jeg har blitt. Kjørte 10×3 repetisjoner, og på flere av apparatene måtte jeg ta til takke med vekt så og si null! Jeg hadde flere ganger mer enn nok med å gjennomføre repetisjonene UTEN vekt, så her var det om å gjøre å sørge for at ingen så meg alså…hehe!!

Etter at beina mine skalv som gelè og armene også begynte å protestere, beveget jeg meg bort til en sånn her stor treningsball. DETTE kan jeg, tenkte jeg…. Dette KUNNE jeg, skulle jeg ha sagt! Sit ups ved hjelp av denne ballen, har antageligvis ført til at jeg får en meget spesiell gange i morgen, og etter flere nestenuhell ved at ballen gled vekk fra meg, var jeg snart klar for en ny øvelse.

Sykkelen er  safe,  tenkte jeg og steg på. Herlighet så kjedelig!! Er en grunn til at jeg har skaffet meg elsykkel, så jeg juger ikke når jeg sier at jeg syklet i 2 minutter for så å gå AV.

Til slutt gikk jeg en 5 minutterstur på mølla igjen, før jeg hadde bestemt meg for å jogge de to siste bare sånn for å løsne opp den stakkars kroppen som hadde blitt dratt med på dette her etter så lang tid. Det hele endte med en 30 sekunders joggetur, og heldigvis var klokka nå så mye at jeg måtte avgårde for å hente Niklas i bursdag…..

Puh!!! Jeg kjenner at jeg gruer meg veldig til å hilse på kroppen min i morgen tidlig, men mest av alt er jeg SUPERSTOLT av hva jeg har fått til i dag. Jeg møtte frykten og hadde det faktisk ganske artig midt oppi all tragedien 😉

YES!

Om du lurer på om jeg NOEN gang kommer til å sette mine bein hos FSC igjen, kan du jo følge meg på FACEBOOK. Her kan alt skje… 😉

Tine, du er ei PYSE!!!!!

I dag var jeg såååå nærme å ta turen innom FSC for en prat, men det er liksom noe som holder meg igjen. Pysete sier du? Ja, akkurat nå føler jeg meg litt pysete faktisk! Kjører forbi hver eneste dag og alle forutsetningene er ligger til rette for at dette skal bli enkelt for meg. Hve er det så jeg er så redd for? Det har jeg ikke et klart svar på, men jeg tror det handler om det sjokket som kommer til å velte over meg da jeg får den faktiske formen klasket i fleisen… Har jo ALDRI (bortsett fra for 12 kg siden) vært i så dårlig, fysisk form som nå, så det ville blitt et slit for å si det midt. På en annen side, som jeg har sagt før, er fordelen ved å være så langt “nede” positivt i den forstand at det bare finnes en vei; OPP!! Kom igjen da, feiging….

Mannen min har blitt utrolig flink i det siste! Står opp før hanen galer hver eneste dag for å trene av seg diverse ulumskheter. Virkelig flink!! Men så har du dette konkurranseinstinktet som jeg nå sitter her med da vettu? Først så går søstera mi ned over 20 kg, og da MÅ jo jeg få til det samme og da helst NOE bedre. (Super motivasjon da, hehe!) Så begynner mannen min å trene, mens jeg sitter her med alle oppskriftene mine?. Ja, å gå tur er vel og bra det, men i lengden er det nok veldig viktig å finne noen andre treningsalternativer for å få litt action i vektnedgangen og ikke minst FORMEN!! 

Har aldri vært stor fan av sånne saltimer hvor alle skal herme etter instruktøren, men styrketrening har jeg alltid likt. Å gjøre øvelser selv, pushe meg selv, komme når jeg vil, styre meg selv? Lagspill for meg hører til på håndballbanen, IKKE i en sånn sal!! PS! Det kan nok hende dette kan ha noe med at jeg har fryktelig dårlig koordinasjon og har hukommelse som en ert = At jeg er fryktelig dårlig på sånt! 😉

Husker med skrekk og gru fra ungdommen, da jeg spilte håndball på et relativt godt håndballag i Skjerberg IF. En gang i uka trente vi på SEFA helsestudio, og en sjelden gang rablet det for treneren og sa vi måtte være med på aerobic!! Herlighet ass? det sitter i meg ennå, den gangen jeg ENDELIG fikk plass bak alle de andre slik at ingen så meg, hvorpå den megateite instruktøren flyttet seg og ba hele laget om å snu seg 180 grader?.!!! (#¤&¤(/&(%%#/&!) Det sies jo at de siste skal bli de første, så fra den gang av har jeg alltid stilt meg i midten om jeg har blitt tvunget inn i lignende settinger! 😉

Får se om motet sniker seg over på plussiden snart, for det er faktisk grusomt ille for meg at min bedre halvdel slår meg på dette området? akkurat nå…. Jeg er jo så flink med maten om dagen, så ergelig at dette skal sitte så langt inne. Søren! Pysa…

To be continued… 😉

FACEBOOK