Håper dere så jeg holdt jugakors…

Og vipps! Så var hun der igjen… Helt sikkert like full av pågangsmot som i februar, like motivert, og helt sikkert rimelig frustrert over ikke å ha vært mer standhaftig ved forrige korsvei. Mmm… og denne gangen skal hun liksom klare det. Lovte hun ikke å slette bloggen sist? Dersom hun ikke klarte det altså? Hmmm…Jo, hun gjorde da det…

 

MEN! Det er lov å holde jugakors, det lærte mora mi meg da jeg var liten! Så jeg satt altså der i februar, med jugakors, og her er jeg igjen! Større enn noen gang, klar til å representere det store flertallet av dere der ute. Dere herlige (stort sett) damer, som jobber og sliter for en lettere hverdag, men som også går på en større eller mindre smell til tider. All ære til dere som klarer å holde dere på plass der dere ønsker å være. Det er tydeligvis en ting jeg ikke er spesielt god på, og jeg vet det er mange der ute med meg. Vi får gnu på, og glede oss over å få oppleve seier på seier, gang på gang. For det er jo ingenting som er så artig som å føle at en får det til, hehe!

 

Det har vært 3 år i sakte oppoverbakke for min del. 3 år siden jeg endelig var der jeg skulle, men som jeg ikke hadde en god nok plan for framtiden. Håper læring kan finne sted denne gangen, og at jeg kan huske hva som skjedde sist. Det kan vi egentlig snakke om senere, for det er i grunnen en ikke eksisterende utfordring akkurat nå… LOL, som ungdommen sier. Jeg var “PÅ” i dag, og etter denne skrekkoggruopplevelsen er det 30 tunge som skal av. 30 tunge for et lettere liv for å si det enkelt, for fy søren så tungt alt er! Kjent på det selv kanskje?

 

Jeg kunne ramset opp en hel masse unnskyldninger og kanskje sluppet unna med det. Den jeg aller mest har lyst til å støtte meg til er Corona… Ja, ikke sant. For under en pandemi så går det jo ikke an å spise ok mat. Det går faktisk ikke an å bevege seg heller, under en pandemi…

 

Og vipps! Så var hun der igjen… Helt sikkert like full av pågangsmot som i februar, like motivert, og helt sikkert rimelig frustrert over ikke å ha vært mer standhaftig ved forrige korsvei. Mmm… og denne gangen skal hun liksom klare det.

Ja, jeg er her igjen. Har en plan og ingen skal få ta fra meg forsøket. Denne gangen med 100% lavkarbo. Ikke noe dilldall altså. Kommer til å dele både oppskrifter og resultater med dere. Dette gjør jeg for min egen del, da det er en slags motivasjon på veien. Om bloggen i tillegg kan motivere noen av dere der ute, så er det ingen ting som er bedre enn det. Jeg har tatt noen grusomme bilder, som forhåpentligvis kan deles når målet er nådd. Anbefales!

Vi hørs! <3

FACEBOOK

Har opprettet en ny Instagramkonto for å følge med i tiden, så følg meg gjerne der også om du vil: outdoorkids_lavkarbobloggen

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg